Født: 1977
Startet med stand up i år: 2007
Motto: "lev og la leve", eventuelt "fisk er best, ingen protest"
Beste Sceneminne: Cementen (1. gang – snille snille publikum)
Verste Sceneminne: Cementen (2. gang – dumme dumme vitsen)
At Lauraines mor ble gravid igjen to måneder etter fødselen av Lauraine, vitnet for henne om et desperat behov etter et forbedret eksemplar; kanskje ikke så merkelig da at hun gjør standup i håp om litt etterlengtet oppmerksomhet?
En oppvekst i den kristne forsamlingen Smiths Venner har ikke akkurat lagt en demper for hennes vokabular – hun parerer publikum ved å bruke seg selv som utgangspunkt og målskive, og ser med et "kjærlig skråblikk" på sin noe ulogiske oppdragelse. En innadvendt ekstrovert, 13årig 31åring, kosesky førskolelærer – det blir en del motsetninger med dette mennesket på scenen.
"Som komiker er Lauraine ivrig, avbalansert, intens og leverer skjemtene sine med dyptgående tanker bak. (…) Hun har verdens lengste kvinnehender, et titalls foldeskjørt og er rettslig eier av et buss-kort." (sitat Fede)
"Revysjef Lauraine Zwart er tilbake med den herlige misjonærdatteren Frøydis. Steinbra!" Rogalands Avis 16. mars 2007 (5/6)
